Hallaien.
Da var uken i gang, og i går startet jeg uken med å gjøre ferdig regnskapet mitt, betale regninger, vaske klær, rydde og vake huset, samt jobbe med siste finish til den neste kleskolleksjonen min.
![]()
Alltid en lettelse når regnskapet er levert.
![]()
Jakken min er fra kleskolleksjonen min << Fantastic Winter - By Linni >> // HER
Dro innom et sted for å signere en avtale som har med bloggen min å gjøre.
![]()
Skal - skal ikke - skal -skal ikke...
![]()
SKAL ! Gleder meg til dette samarbeidet, men mer om dette får dere vite senere.
Da dette var gjort var det på tide å hente Dennis Michael og bestekompisen hans i barnehagen.
![]()
De fikk velge selv hva de ville ha til middag - det ble selvfølgelig pannekaker.
![]()
![]()
Guttene koste seg og spiste masse.
![]()
Vi bakte boller, og så spilte guttene playstation mens jeg gjorde bollene ferdige.
![]()
![]()
Det er så herlig med barn, de er så søte og uskyldige <3
Jeg nyter virkelig det å være mamma om dagen. Selvom jeg savner at Dennis er bebis innimellom, føler jeg at det er mye morsommere og bedre nå som han har blitt en stor gutt. Han sier og gjør så mye herlig, og nå er alt dobbelt så morsomt å gjøre med han, som f.eks å dra i skibakken, spille spill, fotballtrening, osv. Han klarer jo så mye selv <3
Vet at mange spør om jeg skal/vil ha flere barn,men jeg må ærlig innrømme å si at jeg er mer enn fornøyd med sønnen min, og ofte er 1 mer en nok - MEN ingen vet hva fremtiden vil bringe. Har det ihvertfall veldig fint sånn ting er nå, hvor jeg kombinerer karriere med familielivet veldig fint.
Sønnen min kommer i hvertfall foran alt, idag, imorgen og for alltid <3
Noe fantastisk bra som skjedde denne uken var at Olav og jeg kjøpte oss leilighet sammen på Ekeberg, som vi skal pusse opp for å evt leie ut - det er så spennende og en drøm som har gått i oppfyllelse for min del. Endelig er jeg også eier av en leilighet.
Har i mange år drømt om å få foten min inn i eiendomsmarkedet - det er ikke akkurat bare - bare, når man står på egne bein, uten verken å ha foreldre til å hjelpe, og i tillegg driver for meg selv, men endelig klarte jeg det etter mye jobb, sparing, tålmodighet og sunn fornuft.
Jeg kunne alltids gått og kjøpt meg flere dyre vesker osv for pengene mine, men det gir meg ikke en sikker, eller trygg fremtid, faktisk så gir slike ting som vesker meg ingenting annet enn å henge på skulderen min. For hver gang en vennine av meg gikk for å kjøpe dyre vesker, klær osv, sparte jeg pengene mine på konto til leilighet. I dag er jeg som sagt en eier av leilighet, mens visse venniner av meg, fortsatt bruker lønnen sin på dyre vesker osv, og bor hjemme hos Mamma, Pappa, i kollektiv e.l.
Man har forskjellige mål, meninger, vilje og verdier i livet sitt, og jeg er glad for min oppdragelse og verdier, samt en kjæreste som har vært utrolig flink til å hjelpe meg å spare penger ved å bare f.eks fortelle hvilken matbutikk det lønner seg å handle på slik at man sparer ekstra, og at jeg må slutte å spandere på alle. Ha ha.
Man får til det det man vil, så lenge man vil det nok !
Det føles bra når noe går din vei, for i det siste har jeg følt mye motgang.
En uke før jul opplevde jeg så mye motgang at jeg helt seriøst ikke klarte å se lyset noen sted - det jeg opplevde var ekstremt tøft for psyken, da det kom som et sjokk, men som alltid kom jeg meg (heldigvis) gjennom det også. Jeg reiser meg alltid, uansett hvor mye jeg faller, og for hver gang det skjer, føler jeg meg alltid litt sterkere !
I går skulle jeg slette noen profilbilder av meg selv på facebook, men klarte ikke å gjøre det, da jeg så at Pappa hadde kommentert bildene med hjerter og fine ord. Jeg klikket meg inn på facebook siden hans,(dum som jeg er) og knakk fullstendig sammen i tårer, da jeg så bilder av han. Det gjør så ubeskrivelig vondt i hjertet mitt når jeg ser bilder av han, og innser at jeg aldri skal få en klem av verken han, eller Mamma igjen. Etter at Pappa døde gjør det enda vondere å tenke på at Mamma også er død.
Jeg gråt meg selv i søvne i går og spurte Gud inni meg hvorfor han måtte ta begge fra meg? Og hvorfor både storebroren min og jeg har måtte oppleve så mye vondt i løpet av livet vårt. Jeg har seriøst vært gjennom noe av det verste man kan oppleve, og lurte på når jeg skulle få fred i hjertet mitt. Jeg vet at jeg er et godt menneske, som er snill og god mot ALLE jeg møter på min vei ! Jeg vet at jeg er en god mor, snill kjæreste, barnebarn, venn, søster osv, så synes jeg fortjener å ha det bra i hjertet mitt, så derfor spurte jeg Gud om han kunne hjelpe meg å takle sorgen som har kommet så brått på i det siste.
Jeg har en mistanke på hvorfor sorgen kom så plutselig.. Siden Pappa døde i sommer har jeg gjemt meg bak sorgen ved å holde meg ekstremt opptatt til enhver tid.
Nå som ting har roet seg litt, har jeg fått kjenne på følelsene mine, og det gjør vondt ! Føler det er bortkastet tid å sitte og grine over noe jeg aldri får gjort noe med, men tårene og sorgen kommer uansett, og det er fordi jeg elsket faren min. Han var tros alt faren min! Det er uansett bedre å få det ut når jeg er alenen, enn å sitte inne med det som jeg har gjort, da blir man som en vulkan som til slutt sprekker. Vi skal faktisk ha en liten sermoni for pappa, 20. januar i Stavanger, for å spre asken hans, da vi endelig har fått lov til det, og jeg tror at når det er gjort, vil hjertet mitt føles lettere og bedre. Da har vi oppfylt Pappa sitt siste ønske <3
Jeg takker Gud hver dag for min fantastiske sønn, kjæreste, venner, karriere, helse og familie.
Jeg klager ihvertfall aldri, jeg har bare noen ubesvarte spørsmål som alle andre, men det er ikke alt man trenger å forstå seg på, og noen ting er bedre usagt.
Jeg ser ihvertfall fremover og lever på minnene jeg har med mine nære og kjære jeg har mistet.
Heldigvis så leger tid alle sår, og jeg er ikke alene om å ha opplevd mye på godt og vondt <3
Nå er det ikke lenge til jeg skal hente gullungen min i barnehagen.
Når Dennis kommer løpende med armene ut og roper ; " MAAAMMMAAAA" kjenner jeg på følelesen av ekte lykke og kjærlighet, og da er alle sorger glemt ;)
Herregud, så dypt dette innlegget ble da? Tror nok det har noe med den hersens "uken" min å gjøre.. Faen ta den, man blir så inn i helvetes følsom når man har "tante rød" på besøk. Aaaaaargh ! Hormoner og ustabilt humør er noe driiiiiiiit.
Haha, så lenge man er klar over det selv, advarer sin kjære, og har selvinnsikt, bør det gå bra ;)
Vi snakkes <3